Bärkraftigt byggande

Her er ecoINSIDEs master på bærekraftig bygg

Elin Grete Budal, som er delprosjektleder innen bærekraftige bygg i ecoINSIDE, har skrevet en masteroppgave ved NTNU om Energy Performance Contracting (EPC).

Budal som har vært en pådriver for tjenesteutvikling i prosjektet, var også med på å arrangere ecoINSIDE-seminarserien: Slik får du et bra EPC-prosjekt!
Hun er ansatt hos Regionrådet for Sør-Østerdal som prosjektleder for «Energi og klima i Sør-Østerdal» og har i sitt daglig virke virkelig gått i dybden på EPC som virkemiddel for verdibevaring og bærekraft i offentlig bygningsmasse.
EPC er en metodikk som brukes for å gjennomføre energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse. I Norge er den først og fremst tatt i bruk av kommuner og fylkeskommuner.
Elin Grete Budal kunnskap på dette området har vært svært verdifullt for ecoINSIDE-partnerskapet. Det har vært stor interesse for hennes kunnskap – ikke minst på svensk side.

Slik foregår EPC-prosessen

Les Elin Grete Budals masteroppgave.

I sin masteroppgave har Elin Grete Budal undersøkt hvilke andre effekter ved å gjennomføre et EPC-prosjekt som virker positivt på den offentlige bygningsmassens verdibevaring og bærekraft.
Den norske modellen for EPC går ut på at det inngås en avtale mellom en byggeier og en energientreprenør, der energientreprenøren påtar seg å analysere byggeierens bygningsportefølje, og foreslå energireduserende tiltak. Investeringen betales tilbake med de sparte energiutgiftene.
Energientreprenøren påtar seg å gjennomføre tiltakene, og garanterer for den beregnede besparelsen. Tiltak som kan gjennomføres i et EPC-prosjekt kan omfatte utskifting eller installering av nye tekniske anlegg for varme og ventilasjon eller styring av eksisterende anlegg. Bygningstekniske tiltak kan være etterisolering og utskifting av vinduer og dører.

Mye utsatt vedlikehold
Det er et stort vedlikeholdsetterslep i den kommunale bygningsmassen. Kostnaden for å få den kommunale bygningstilstanden opp på et akseptabelt nivå, er beregnet til 126 milliarder kroner (i 2013).
Budal har gjennomført en spørreundersøkelse i alle kommuner som har tatt i bruk EPC-metodikken i Norge. Hun har også utført kvalitative studier i tre case-kommuner: Elverum, Skjervøy og Kongsberg. I disse kommunene har Budal gjennomgått dokumentasjonen som er relevant for gjennomføringen av EPC-prosjektene – og kategorisert tiltakene. Deretter har hun oppsummert i hvor stort omfang det er gjennomført tiltak som kan regnes som bygningsteknisk oppgradering – og om disse kan relateres til verdibevarende vedlikehold av de kommunale bygningene.
– Selv om oppgradering av bygg ifølge spørreundersøkelsen blir sett på som en av de viktigste synergieffektene av et EPC-prosjekt, har kommunene som bestiller i en EPC-kontrakt ikke lagt vekt på å oppnå dette, påpeker hun.

EPC-prosjekt kan gi større bærekraft i offentlig bygningsmasse, mener prosjektleder Elin Grete Budal (t.v.) ved Regionrådet for Sør-Østerdal, her sammen med prosjektleder Wenche I. S. Høye hos Tretorget.

Grunnlag for forbedringer
EPC-modellen har likevel bidratt til kompetanse- og motivasjonsheving i case-kommunene. Når nye og mer teknisk krevende anlegg skal tas i bruk, må driftspersonellet mestre nye driftsmåter. Den mestringsfølelsen som da oppstår, bidrar også til økt motivasjon.
Elin Grete Budal konkludere med at EPC i case-kommunene har gitt mindre tekniske og organisatoriske synergieffekter enn hun hadde forventet. Likevel viser det seg at de virker positivt inn på bygningsmassens bærekraft og verdibevaring.
– Det er et potensial for videreutvikling av EPC-modellen, slik at bygningsoppgradering og energieffektivisering kan bli integrerte deler ved verdibevaring i bærekraftige offentlige bygninger, sier hun.